En nyttårsfeiring, litt Klarna-konto og en dash livets små mysterier 💫

Engelsk versjon

Velkommen til 2025, venner! 🎉 Det startet selvfølgelig ikke uten en klassisk “meg”-historie. Så, la oss begynne der: Jeg hadde en liten “siste-dagen-i-året”-prat med meg selv hvor jeg lovet dyrt og hellig at 2025 skulle bli året for økonomisk kontroll. Og hva gjorde jeg som det første? Vel… jeg klarte nesten å maxe ut Klarna-kontoen min. Bravo, meg! 👏🙈

Fristelser på Temu og resin-hekta

Unnskyldningen min denne gangen? Jo, jeg har nettopp laget mine aller første øredobber av resin – en julegave fra stedatteren min – og nå er jeg hekta! Jeg har oppdaget en ny lidenskap, og plutselig er drømmen å bli Norges neste store smykkedesigner (altså, på hobbybasis). Dermed tilbrakte jeg halve dagen i en intens scroll-session på Temu, og før jeg visste ordet av det, var handlekurven full. Jepp, sånn kan det gå. 😅

En kalkun som faktisk ikke var tørr

Nyttårsaften ble feiret hos naboene våre, som alltid er så rause og inkluderende. Det beste? De bor rett rundt hjørnet, så vi kunne gå hjem i stedet for å måtte kjøre. Det var kjempekoselig med både venner, barn og masse god mat. Og kalkunen? Ikke tørr! Halleluja! Det vekket minner fra barndommen, hvor kalkunen alltid var… vel, en utfordring for tennene. 😂🦃

Barna storkoste seg ute i snøen, og et av de morsomste øyeblikkene var da naboens datter stilte seg opp i kjøkkenvinduet midt i leken. Moren hennes tok bilde, og det var som om hun var kveldens superstjerne. Små øyeblikk som det er virkelig gull verdt. 🌟

Første dag i året – brunch og reflektert kos

Første nyttårsdag var en sånn herlig sløv morgen hvor vi sov lenge (halleluja, for søvn!). Vi spiste en deilig brunch hos svigermor og ble sittende der til klokken fem. Slike rolige dager, med gode samtaler og null stress, er virkelig det jeg lever for. Det føles som om tiden står stille, og man bare er.

Alderens mysterier og datteren min som blir… 27?

Og mens vi snakker om tid… Hvordan i alle dager har jeg en datter som fyller 27 år den 8. januar?! Tjuesyv! Det føles som i går at hun løp rundt med musefletter og rosa kjoler, og nå er hun voksen. Jeg prøver fortsatt å fatte at jeg er gammel nok til å ha en voksen datter. Jeg mener, det er ikke lenge siden jeg var 27 selv, eller? Eller…? 😅

Det er litt fascinerende, egentlig. Alle de unge i dag, som føler seg udødelige, kommer til å våkne opp en dag og innse at kroppen har sin egen vilje. Du kan kanskje jukse litt med ansiktet, men resten av kroppen? Den danser etter sin egen melodi! 😂

Livet starter nå! (Og kanskje også litt trening)

2025 skal bli året hvor jeg tar tak i både økonomien og kroppen. Jeg nekter å være 60 år og avhengig av rullator – det er ikke et alternativ! Så i morgen tidlig starter jeg med trening. Og nei, det er ikke fordi jeg er “motivert” – det er fordi jeg har innsett at leddene mine allerede har begynt å stivne, og visse… områder… er i ferd med å tørke fullstendig ut. Capish? 💪😅

Så her sitter jeg, sliten men glad, og skriver dette før jeg kryper til sengs. Livet er ikke perfekt, men det er fullt av små øyeblikk som gjør det verdt å leve. Og for 2025? Jeg er klar for flere slike øyeblikk, både med familie, venner og, vel, kanskje også en og annen Klarna-bestilling. 😂

Hvordan startet du det nye året? Del gjerne i kommentarfeltet – og lov meg at jeg ikke er alene om en overfylt handlekurv på nettet! 🙈✨