Fra varme steiner til kaldt vann: Er spa egentlig min greie?
La oss snakke om spa. Dere vet, sånn som folk skryter opp i skyene – med rolig musikk, boblebad, og varme steiner som visstnok skal gjøre underverker. Jeg har aldri helt skjønt greia. Det kan jo være fordi jeg ikke har vært på nok spa-opplevelser helller ikke fulle spa-opplevelser til å skjønne hva som virkelig får folk til å gå bananas for det.
Men i går dro vi på spa som vi hadde fått i julepresang fra svigermor. Dagspaet skulle finne sted på Son Spa, og etter å ha tilbrakt en dag der, sitter jeg igjen med én klar tanke: Det var ausguffen som stjal showet for meg!
Hva i alle dager er ausguff?
Ah, så dette er altså et av de mysteriene hvor historien er litt… dampende uklar, bokstavelig talt. Mange tror at aufguss, som ritual, har røtter som strekker seg hele 2000 år tilbake, til de nordlige tradisjonene – spesielt i Finland. For når det er noe som er så gammelt, er det ikke overraskende at detaljene blir litt… tåkete.
Tenk deg scenarioet: For 2000 år siden satt en gjeng finske sauna-entusiaster i varmen og lurte på hvordan de kunne gjøre opplevelsen enda bedre. Lufta i badstuen begynte å føles litt… stillestående, og én smarting – kanskje Finlands svar på en wellness-influencer – tenkte: “Hva om vi bare kaster litt vann på steinene og frisker opp lufta?” Og vips, dampen fylte rommet, og alle nikket anerkjennende. Kanskje til og med klappet litt.
Men som med alle gode ideer spredte det seg over landegrensene, og tyskerne – med sitt talent for å ta alt til neste nivå – tok det og gjorde det til en full-on opplevelse. Det som startet som en enkel måte å forbedre luftkvaliteten i saunaen på, ble en seanse med håndklesvinging, eteriske oljer og musikk som kunne få selv en Hollywood-premiere til å virke tam.
Så, hvem har “rett” til aufguss? Vel, finnene kan ha plantet frøet, men tyskerne vannet det, bokstavelig talt, og gjorde det til den kunstformen vi kjenner i dag. Så kanskje vi bare kan konkludere med at det er en herlig miks av nordisk innovasjon og tysk showmanship. En perfekt dampende kombinasjon, rett og slett! 😉✨
La oss sette ting rett først som sist: Ausguff er en badstuopplevelse. Ikke en hvilken som helst badstuopplevelse heller – dette er badstu på steroider, med damp, varme og en vert som virkelig vet hvordan man lager show. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde peiling på hva jeg gikk til. Navnet alene høres jo ut som noe man burde holde seg langt unna, men her er jeg altså – totalt omvendt.
Men tilbake til hva Aufguss faktisk er, fordi det fortjener en forklaring: Aufguss er et tysk ord som betyr “å helle på.” Det er en saunaopplevelse på rundt 15 minutter, der verten heller vann og is blandet med eteriske oljer på ovnen. Dampen sprer seg som en varm klem, og verten svinger håndklær eller vifter rundt for å styre dampen mot oss. Musikken setter stemningen, og det hele føles som en miks av terapi og rockekonsert.
Vi tok ausguff tre ganger. Tredje runde kom etter at Lars, vår fantastiske badstuvert, tilbød en bonusrunde. Jeg var allerede på randen av å fordampe, men da han sa “en siste omgang,” tenkte jeg: Hvorfor ikke? Det var den runden jeg endelig turte å gå i vannet. For å være ærlig, jeg hoppet ikke akkurat elegant uti – det var mer en desperat “dypp og løp”-metode. Men vet dere hva? Det føltes fantastisk. Sånn “jeg-føler-meg-levende-og-litt-gal”-fantastisk….hahaha. Det er noe med den kontrasten mellom å være kokt og så plutselig bli kjølt ned til margen – det gjør noe med deg.
Jeg gikk i vannet tredje gangen, og når jeg så på videoen etterpå, kunne jeg bekrefte at vannet knapt nådde skuldrene mine. Men det spilte ingen rolle – for meg var det en seier. Og uten tvil høydepunktet av hele spa-dagen!
Så ja, Ausguff er en badstuopplevelse. Og for meg? Det var kanskje det som endelig fikk meg til å skjønne greia med spa 😉
Spa-maten var også et pluss
Så var det maten, da, som bestod av and med rødvinsaus (tilpasset for meg med laktoseintoleranse), selleripuré og noe grønt. Det var utrolig godt. Det er noe med å få servert mat mens man er i zen-modus (eller i det minste prøver å være det) som føles ekstra luksuriøst. Vi kledde på oss til måltidet (det er jeg egentlig glad for, for det ble litt kaldt siden vi ble plassert ved siden av vinduet). Neste gang skal jeg ta med to skift badetøy og fire skift håndklær. Og hvis spa-opplevelser handler om mat som dette, så begynner jeg kanskje å skjønne hvorfor folk liker det
Men hva med resten?
Når det gjelder resten av spaet – boblebadet, de varme steinene og tanken på massasje – er jeg litt mer tvilende. Misforstå meg rett, det høres jo deilig ut å bare ligge der og slappe helt av, særlig hvis man kombinerer det med et hotellopphold og gjør det til en hel greie. Jeg kan absolutt forstå hvorfor det føles romantisk og koselig for par. Men for meg? Vel, jeg tror jeg er mer en “kald-vann-utfordring og god mat”-type. I hvert fall inntil jeg faktisk prøver en full-on spa-opplevelse og kanskje endrer mening. 😉
Hva har jeg lært?
Jeg tror spa-opplevelser handler om å finne det som gir deg glede. For noen er det å ligge i stillhet i et varmt rom og bare eksistere i øyeblikket. For andre (sånn som meg!) er det å utfordre seg selv til å hoppe i iskaldt vann og kjenne adrenalinet bruse etterpå. Og maten, eller “jordegavene” som det ofte kalles, er også en viktig del av opplevelsen – spesielt når den er så god som her (skulle bare vært litt mer)!
Så kanskje jeg skal gi spa en ny sjanse. Eller kanskje jeg bare skal jakte på flere steder med ausguff og kuldeutfordringer. Hvem vet? Kanskje jeg til og med blir en fullblods spa-entusiast en dag . 🤭 Men foreløpig kan jeg konkludere med én ting: ausguff og maten alene var absolutt verdt turen.
Hva med dere? Hva synes dere er det beste med spa? Har dere noen tips til hva jeg bør prøve neste gang? 😊✨
